Vesentlig...?

Som alltid når en er i støtet og føler formen begynner å komme seg skikkelig, så begynner en å plage sine omgivelser med fortreffeligheten av fysisk fostring. Slik er det i allefall for meg og mange med meg. Men jeg inbiller meg at jeg ikke er av den hovne drittsekktypen som utelukkende fisker etter komplimenter mens han påpeker din elendige form og soler seg i glansen av sin egen forteffelighet.

Da er jeg mer som en fersk pastor som har et intens ønske om å frelse så mange som mulig - og iallefall de jeg er glad i og som jeg bryr meg om - slik at jeg får så mange som mulig av dem over i paradis.

Jeg er derimot usikker på om pastor- eller drittsekkvarianten er vesentlig for den som ikke er interessert eller motivert for å få en leksjon. Det går nok antagelig ut på ett - folk som maser i vei om et tema som bryr deg mitt i hekken er jo en pain i samme hekken uavhengig av stil.

Men her inne på min egen blog kan jeg jo knalle i vei akkurat som jeg ønsker og få utløp for dette behovet og forhåpentligvis også demme litt opp for min frelsergjerning. Så orker du ikke høre om poenget med å holde skrotten vedlike så skal du stoppe å lese nå - NÅ.

Akkurat det er nemlig så forbannet vesentlig på alle tenkelig måter - nå er ikke dette en medisinsk rapport så det kommer ikke noen oppramsing her - alle vet det. Det som er så elegant er jo, at jo mer energi du bruker, dess mer energi får du. Nesten som en bil som får fullere og fullere tank jo lenger den kjører. Alt blir lettere, absolutt alt, både det som er fysisk krevende og det som er psykisk krevende.

Humøret svinger mot nye høyder - her passer det vel å skyte inn at akkurat under treningsøkten så ser de fleste ut til å være på vei til sin egen begravelse, ikke lett å smile når du dønn sliten. At en reduserer risikoen for en haug med sykdomer er også hevet over all tvil, men blir man skikkelig syk så er det også en stor fordel å være i god form.

Den gamle slageren om at det er bedre å være frisk og slank enn syk og feit gjelder med andre ord. Og nå til deg som valgte å lese videre etter NÅ (hallo er det noen der - hallooooo):

Du må ut av stolen fort - forutsatt at det er fysisk mulig for deg - og du må faktisk begynne å trene. Ganske raskt (3-4 uker) vil du lure på hvorfor du ikke gjorde det før. Du får overskudd og finner på nye gøye ting for å bruke opp energien som er til overs.

Deretter må du bare ikke slutte - aldri. Vær en stayer og behold formen, prioter treningen.