Hold eder fast - baksiden av medaljen!!

Man hører overalt hvor man trakker og trør i dette mer eller mindre gørrkjedelige konforme samfunnet vårt hvor hvor viktig og bra det er med trening. Hvor lett alt blir når man er i god form og hvor glad og spretten en blir både sent og tidlig...

Og det er jo sant og jeg jammer jo selv ned enhver stakkar som viser litt interesse med alt dette positive.

Det jeg ikke sier er at man blir rett og slett SUR av ikke å få trent. Det er forjævlig, men slik er det. Og sure folk er jo det mest bedritne som fins. Tenk der vagger en rundt og er i topp form, har alt en trenger og vel så det så er en sur fordi en ikke får løpt litt i ring eller hippset på noen stål klumper.

Hæ?!, noe så grenseløst talentløst! Klarer jeg ikke venne meg av med det bærer det rett til India på en eller annen fylling for å samle plast til livets opphold sammen med etpar millioner andre som har grunn til å være sur!

Titan trener...ikke noe særlig...

Det er jo påske og jeg oppfører meg som folk flest. Det gjør til og med Fantomet innimellom. Som når han drar til byen for eksempel, da kaster han trikoten og så er det på med frakken som om han var en vanlig mann.

Nå skal jeg ikke sammenligne meg med Fantomet ser en bort fra trikoten og den voldsomme troen på rettferdighet så har vi vel ikke allverdens til felles...

Poenget var at jeg (neste) ikke trener, men driver å ferierer litt her hjemme og litt på godset til svigermor. Hos henne er vi på skogen selvsagt og hogger litt ved, men stort sett går tiden med til å spise noe fabelaktig mye god mat.

Kroppen koser seg og tror sikkert krisen er over og at nå blir det slutt på slitet og den endeløse rekken med "korrekte" måltider. Så feil går det an å ta, det er bare påske og vi oppfører oss som folk flest.

Og det er deilig, snart er det over, det er også deilig!

Vesentlig...?

Som alltid når en er i støtet og føler formen begynner å komme seg skikkelig, så begynner en å plage sine omgivelser med fortreffeligheten av fysisk fostring. Slik er det i allefall for meg og mange med meg. Men jeg inbiller meg at jeg ikke er av den hovne drittsekktypen som utelukkende fisker etter komplimenter mens han påpeker din elendige form og soler seg i glansen av sin egen forteffelighet.

Da er jeg mer som en fersk pastor som har et intens ønske om å frelse så mange som mulig - og iallefall de jeg er glad i og som jeg bryr meg om - slik at jeg får så mange som mulig av dem over i paradis.

Jeg er derimot usikker på om pastor- eller drittsekkvarianten er vesentlig for den som ikke er interessert eller motivert for å få en leksjon. Det går nok antagelig ut på ett - folk som maser i vei om et tema som bryr deg mitt i hekken er jo en pain i samme hekken uavhengig av stil.

Men her inne på min egen blog kan jeg jo knalle i vei akkurat som jeg ønsker og få utløp for dette behovet og forhåpentligvis også demme litt opp for min frelsergjerning. Så orker du ikke høre om poenget med å holde skrotten vedlike så skal du stoppe å lese nå - NÅ.

Akkurat det er nemlig så forbannet vesentlig på alle tenkelig måter - nå er ikke dette en medisinsk rapport så det kommer ikke noen oppramsing her - alle vet det. Det som er så elegant er jo, at jo mer energi du bruker, dess mer energi får du. Nesten som en bil som får fullere og fullere tank jo lenger den kjører. Alt blir lettere, absolutt alt, både det som er fysisk krevende og det som er psykisk krevende.

Humøret svinger mot nye høyder - her passer det vel å skyte inn at akkurat under treningsøkten så ser de fleste ut til å være på vei til sin egen begravelse, ikke lett å smile når du dønn sliten. At en reduserer risikoen for en haug med sykdomer er også hevet over all tvil, men blir man skikkelig syk så er det også en stor fordel å være i god form.

Den gamle slageren om at det er bedre å være frisk og slank enn syk og feit gjelder med andre ord. Og nå til deg som valgte å lese videre etter NÅ (hallo er det noen der - hallooooo):

Du må ut av stolen fort - forutsatt at det er fysisk mulig for deg - og du må faktisk begynne å trene. Ganske raskt (3-4 uker) vil du lure på hvorfor du ikke gjorde det før. Du får overskudd og finner på nye gøye ting for å bruke opp energien som er til overs.

Deretter må du bare ikke slutte - aldri. Vær en stayer og behold formen, prioter treningen.